Synopsis og proskjektplan

Jeg har bestemt meg for å lage en dokumentar som skal handle om kjærlighet, det er jo et ganske stort tema og virker jo litt uoverkommelig, men jeg har tenkt til å lage denne dokumentaren med meg som hovedrollen. Jeg skal gjennom denne dokumentaren prøve å finne ut hva kjærlighet er, finnes det flere enn en type kjærlighet og komme fram til en historie som kan vise dette på en bra måte. Dette blir en slags vlog, utenom videobiten. Jeg skal på en måte snakke til miksofonen der jeg stiller det store spørsmålet hva er egentlgi kjærlighet, så skal jeg intervjue en hel del mennesker i forskjellige aldre og med forskjellig bakgrunn og erfaringer hva de mener kjærlighet er. Du får en regnbueeffekt, tanker og meninger som brer seg utover en stor akse. Jeg kommer også til å stille spørsmål om kjærlighet til forskjellige objekter eller individer. også avslutter jeg med en personlig fortalt historie (der jeg får den det gjelder til å fortelle) om noe som blir en konklusjon, svar på spørsmålet, enden av veien, løsningen av konflikten og et nådd mål.

Konflikten i denne dokumentaren vil jeg si er denne uvitenheten om kjærligheten, Dina er litt frustrert og lurer på dette, gjennom dokumentaren vil hun bli mer og mer klar over hva det går utover. Konflikten er en utfordring, Dina går ut for å intervjue flere mennesker om hva de mener kjærlighet er, hun tar utfordringen med ut og prøver å løse den. Så avslutter dokumentaren med en historie som løser konflikten, den får fram en sammensatt mening av kjærlighet og skal føre til at lytteren og Dina skal sitte igjen med en mindre uvitenhet om kjærlighet.

Målgruppen i denne dokumentaren vil helt enkelt være alle, fordi kjærlighet er et så bredt tema som inngår alle mennesker i alle aldre, bakgrunn og erfaringer. Jeg skal jo som tidligere nevt gå ut å intervjue en hel del mennesker, noe som gjør at du får et innblikk i hvor stort dette er, at det faktisk inngår en jente på 3 år like mye som en gammel mann på 90 år.

Jeg har valgt å lage en radiodokumentar, først og fremst fordi jeg er alene om dette, men også fordi det er lettere for folk å åpne seg. Filmer man så kan folk fort bli nervøse, men med en gang det bare blir stemmen så slår folk seg mer løs og sannheten kommer fram. Du får også et mer personlig og anonymt resultat, for det er ikke alle som ønsker å legge ut om sine personlige meninger og opplevelser på film, men når det gjelder lyd er kanskje folk litt emr åpne.

Dette er en dokumentar innenfor den ekspositoriske sjangeren, det vil si aten snakker direkte til seeren, også kjent som Voice-of-God, kommentarer som forteller seeren hva som skjer, et ønske om å overbevise seeren, objektivt, forteller hva som har skjedd. Tydelig stemme som forteller sannheten, et er akuratt det jeg er ute etter, nemlig sanheten.

Jeg har tenkt å bruke noen virkemiddler, for eksempel miljølyd, for å få fram stemningen i rommet eller området rundt de som blir intervjuet, musikk, for å forsterker budskapet også skal jeg redigere intervjuene på en litt kul måte, skal få alle som jeg intervjue med å si For meg, er, kjærlighet ... slik at jeg kan klippe flere stemmer sammen for å skape en litt mer interessant vri på intervjudelen som kan bli litt lang og kjedelig. ved å bruke bakgrunnsmusikk og klippe det på den måten, tror jeg det kan bli ganske stili! Jeg har tenkt til å bruke lydstudio for å spille inn min monolog/voice over, mens når jeg er ute å intervjuer bruker jeg en lydopptaker for å få mer stemning. Alt dette er virkemiddler for å skape en radiodokumentar.

Dette blir bra!

Proskjektplan:

Vignett

De to siste ukene har vi jobbet med Afrer Effects CS6 på skolen. Et videoredigerings program/vfx som hjelper deg til å skape de villeste eller helt enkle animasjoner/effekter til videoklipp eller liknende. For meg var dette et helt nytt og ukjent program, noe jeg aldri har turt å sette meg inn i, fordi det er et ganske annerledes program iforhold til photoshop og premiere som jeg er vant til. For å være helt ærlig så var det ikke så ille som jeg hadde sett for meg, men det tok litt tid før jeg klarte å jobbe uten tutorials som jeg fant på youtube.

Det som er spesielt med AE er at det er  et etterbehandlingsprogram, men det støtter kun store filer med filformater som for eksempel Ai (Adobe Illustrater). Ai som er vektobasert (uansett hvor stort eller lite du lagrer det så beholder det formen og kvaliteten, imotsetning til photoshop som er pikselbasert). I de fleste Adobe program så finner du de samme funksjonene igjen, men i AE finner du en del nye funksjoner. De nye funksjonene jeg likte ekstra godt og som jeg brukte en del var blant annet 3D layer, som gjorde slik at objektet eller layeret kunne bli manupulert i 3 dimensjoner, noe jeg ikke har vært borti før. Jeg likte også godt var "shy" funksjonen, den gjør slik at du kan gjemme bort de lagene du er ferdig med, eller som du helst ikke vil ha oppe for å holde orden. En siste funksjon jeg likte godt var effekten CC scatterize, som gjorde slik at objektet du hadde dratt effekten over eksloderte, noe som også var en effekt jeg brukte i min oppgave, det kommer jeg tilbake til senere.

Det første som sto for tur når det kom til denne oppgaven og egentlig alle oppgaver du gjennomfører var ide arbeidet. Noe som de fleste ser på som kanskje den vanskeligste delen, noe det godt er fordi du skal i denne delen finne ut hva du skal gjøre, hva som skal være grunnlaget for selve resutlatet. Du må lage skisser, storyboard, brainstorme og finne en ide som er overkommelig, men alikevell utfordrende. Men det er skjeldent resultatet blir akuratt slik du planla det i idefasen, men det er en bra grunnleggende fase, som får deg i gang samtidig som det gjør deg kreativ og åpen for å se muligheter.

Oppgaven vi fikk gikk ut på å lage en vignett til en tv-serie, film eller noe liknende. En vignett er rett og slett et innledende kjenningsmerke for et produkt. I begynnelsen av alle filmer finner du en vignett også kalt opening sequence, der du får informasjon om de forskjellige som har vært med i produksjonen, skuespillere, regi og musikk blant annet. Vår vignett skulle være på 30 sec og være rettet mot en spesiell målgruppe og sjanger (enten drama, barnefilm, action osv). Når jeg skulle finne ut en ide så slet jeg veldig mye, som sagt så hadde jeg aldri vært borti AE før og det skremte meg litt, itillegg så er jeg ikke den beste tegneren og jeg så for meg at det å animere en vignett kom til å bli helt forferdelig, men så så jeg en del youtube videoer av vignetter som allerede er laget og fant denne:

Dette er altså en vignett som er laget av Soul Bass, den er så enkelt laget og jeg fikk endelig opp håpet, jeg fant noe som var overkommelig, Bass har tidligere laget en del vignetter i samme stil, noe som gjorde at han ble en stor inspirasjon.

Ideen min ble til slutt å bruke elementer fra vignetten over for så å tegne alt selv og rett og slett bare se om jeg klarte å få til noe av det som de har gjort i den vignetten da. Likte så godt at de kun bruker en oransj bakgrunn og en hvit ball som går igjen i hele vignetten, noe som gjorde at jeg fokuserte på animeringen. Hadde det vært en fotografert bakgrunn, hadde nok det blitt mer utfordrende, men siden jeg aldri hadde vært borti dette før, så tenkte jeg heller å prøve å lage noe som jeg visste jeg kom til å klare, istede for å lage noe som ikke ble bra.

Jeg brukte en del tutorials for å hjelpe meg gjennom dette, uten dem tror jeg rett og slett at jeg ikke hadde fått gjort noe.. så takk for dem!! jeg brukte en funksjon i begynnelsen der jeg får ballen til å trille (ved hjelp av position, scale, rotation osv som er de generelle og mest basic funksjonene du finner, de som hjelper deg å flytte et objekt fra en side til den andre) men den trillet ikke bare bort, men den trillet over teksten jeg hadde skrevet, slik at tekten forsvant

Dette fikk jeg til ved hjelp av denne tutorialen, som viste meg at jeg kunne gjøre dette lett ved å bruke "mask" for å få et bevegende objekt til å legge seg over andre objekter for så å dekke dem slik at de "forsvinner", noe jeg syntes var veldig kult og noe jeg tok i bruk to steder i vignetten min.

Jeg tegnet absolutt alle illustrasjoner selv, noe jeg er ganske stolt av (for jeg kan virkelig ikke tegne), men det er nok fordi det var enkle tegninger som skaper en litt koselig stemning synes jeg da. JEg tegnet dem i Ai, noe som gjorde at jeg bare lagret dem som en Ai fil og la dem inn i AE. Det fungerte veldig fint fordi bakgrunnen som i Ai er hvit, ble her i AE transparang så det jeg hadde tegnet kom synlig fram. Det gjorde det også lett å forandre eller justere på tegningene og når jeg lagret dem, ble de forandret på i AE, så det fungerte veldig fint. 

Her har jeg så enkelt bare delt ballen opp i Ai og animert i AE med keyframes slik at det så ut som at en hånd løftet opp topplokket på ballen, noe som ble litt kult. jeg fikk også teksten til å ligge inni ballen ved å bare legge det layeret under topplokkets layer, veldig enkelt, men noe som gav en kul effekt. 

Her har jeg brukt 3D på han lille fyren oppi ballen, han bøyer seg for å se ned, noe som ble veldig kult, det jeg gjorde for å få til dette var så ekelt som å trykke på 3D funksjonen og skrudde meg fram og tilbake på Rotation x, y og z og keyframes for å få det til å se ut som at han bøyde seg fram. Teksten til høyre har tidligere i vignetten kommet ut av ballen og her så bytter de forskjellige navnene plass bare for å skape litt bevegelse, sånn at det lever litt og skape liv. Helt enkle funksjoner som ser kult ut. 

Her er slutten på vignetten min og for å skape en klar slutt på denne vignetten valgte jeg å bruke CC Scatterze effekten jeg snakket litt om tidligere, fordi å få ballen til å ekspoldere er kult og det avslutter på en måte den røde tråden som i denne vignetten er denne ballen. kutter du tråden så er det jo slutt, så det var en litt morsom måte å gjøre det på, samtidig som at tittelen på filmen kommer fram i det ballen forsvinner noe som avslutter vignetten, men starter filmen, en fin overgang vil jeg si. 

Denne vignetten hører jo til en film som heter its a mad mad mad world, som er en action, adventure comedy, som kom ut i 1963. Den handler kort om noen gjemte penger som skal bli funnet. Det er en menneskespilt film og ikke en tegneserie, men jeg tror de valgte å bruke en animert tegnet vignett fordi det skaper litt stemning og skaper humor og eventyrlyst. Dette er jo en film som er rettet mot unge-voksne, og jeg synes egentlig vignetten fort kan bli sett på som en vignett til en barnefilm med tanke på at den er tegnet som om det var en tegnefilm, og tegnefilmer forbinner man fort til barn, men alikevell så fungerer det fordi den er morsom og så lenge den får fram det den skal av informasjon og inneholder elementer av humor slik at seeren ikke kjeder seg så fungerer det. 

Denne produksjonen gikk ganske fint og jeg følte at jeg etterhvert klarte å sette meg selv litt på autopilot, altså at jeg ikke trengte 15 minutter på å finne ut hvordan jeg skulle sette opp keyframene iforhold til hverandre, men ting gikk litt av seg selv etterhvert og ting jeg trodde kom til å ta timeshvis av tid gikk egentlig ganske fort, jeg har lært utrolig mye om hvordan jeg skal se på verdien av filformater, hvordan ting fungerer i helheten men også hvor viktig de små finurlige endringer og justeringer kan ha noe å si for det ferdige resultatet. Jeg har også lært masse om hvordan man kan bruke forskjellige masks og effekter for å streke under tekst eller annet. Synes det at vi fikk lære om AE var interessant, selv om at ikke alle lærere kunne det så godt heller så synes jeg det er fint å kunne, så om jeg da lager en film så har jeg muligheten til å gå dypere å animere eller leke med forskjellige effekter. Når jeg nå ser på reklamer og liknende så kan jeg se for meg at jeg kunne laget noe liknende, for de har typisk brukt AE selv og jeg har lært hvordan jeg kan få objekter til å bevege seg i forhold til hverandre. Ting blir overkommelig rett og slett!

Russen, et bedre rykte

Jeg har altså laget en kampanje (3 boards) om russen som jeg tenkte kunne brukes som plakat på en oppslagstavle, eller et busstopp. Dette er en kampanje som er rettet mot foreldre, rett og slett fordi det er en far som snakker. Dette for å få øynene til foreldrene opp, mange foreldre dømmer før de i det hele tatt har tenkt på hvordan det fantisk var å være russ. for på deres tid, så var russen også mye misslikt, men det er ikke så ille som man skal ha det til. Det siste boardet er rettet til russen, den bygger på erfaring, denne mannen har erfart det å være russ og at han her gir en oppfordring samtidig som at han viser ved hjelp av ansiktsutrykk at russetid er noe som burde være gøy ikke kjipt, uanset hvor mye folk og samfunn missliker den.

Hvem : Frode, 40 år gammel far med 4 barn, 1 sønn som allerede har vært russ og en datter som skal være russ neste år.
Sier hva: Prøver å minne foreldre på fortiden, og det å sette seg inn i deres barn sitt perspektiv og bruke denne erfaringen til å gi bra oppfordringer, ikke bare trekke fram det som er negativt.
I hvilken kanal: Reklame kampanje på nett og busstopp.
Til hvem: Foreldre som har unger som en dag blir russ eller som skal være russ neste år.
Med hvilken effekt: La russen få et bedre rykte.


Farger og symboler:

I denne kampanjen så har jeg valgt å bruke en kald hvitbalanse, offset eksponering og litt mye highlights for å skape en litt realistisk og ekte følelse rundt saken. Dette er et litt kaldt tema og ved å bruke litt kalde farger blir ikke den røde så intens, men mer behagelig å se på. Det passer også veldig godt til nordisk hud, hadde denne mannen vært mørkere, ville kanskje litt varmere hvitbalanse fungert? Fargene du ser er tydelig, rød, grått og hvit, 3 farger som fungerer fint sammen og skaper en rolig stemning. de skriker ikke etter oppmerksomhet, men er litt duset ut for å vise fram virkeligheten.
Her er det jo en far som først blir sett i sin gamle slitte russedrakt, det ser du ved at du kjenner igjen årstallet som er tydelig på høyre brystkasse, du merker også at dette er en russ fra et annet tidsrom pga at det ikke er fullt så vanlig å benytte seg av russedress, lua er også fullt med forskjellige gjenstander, som på den tiden var enda en mer hipp knute tid. På bilde nr 2 ser du han i sønnens hans russedrakt, dette ser du siden han har på seg en hettegenser, som de fleste kjøper i russetiden, han har også på en hatt, men i denne henger det ikke fullt så mye i, litt fordi knuter ikke er så utrolig viktig lenger. Mer fokus på fest og galskap.

komposisjon og uttrykk:

På disse plakatene finner du ikke mye mer enn en far i russeklær, det eneste elementet som du ser. Jeg har plassert denne mannen veldig symetrsk, midt på. Å plassere noe symmetrisk skaper ballanse, som man kan se då er det akkurat som om han bøyer seg litt forsiktig til venstre, samtidig som at dusken på hatten også ligger til venstre, så har jeg valgt å plassere min tekst på høyre side for å lage ballanse, ellers hadde det vippet til siden, noe som kan være lit rotete og ikke særlig delikat å se på. Ballanse skaper harmoni og ro. Jeg har brukt det grafiske ellementet foto, fordi det er snakk om noe som er ekte, så ved å avbilde et ekte mennekse, kommer det bedre fram. Jeg har også valgt å la denne mannen se rett inn i kamera, rett og slett fordi det blir mer personlig. Du treffer seeren på en helt annen måte, enn om han hadde sett oppover for eksempel. Øynene er døren til sjelen, så du treffer ikke bare et bilde av en mann, men en vi inn til sjelen hans, det blir personlig og ekte.

Jeg har valgt å bruke en helt vanlig font, halvetica light, fordi det er en delikat og fin font som ikke er vanskelig å lese. Det er en grotesk font, som er lett å lese, men skaper alikevell mer oppmerksomhet enn en antikva. hadde jeg hatt mer tekst, eller noe undertekst til slagordet/innholdet på plakaten hadde jeg funnet en antikva font, fordi det er mer behagelig for øyet å lese. Men i denne settingen, så valgte jeg Grotesk for å skape et poeng.

Sjanger og målgruppe:

Jeg har jo nevnt det litt tidligere, men denne plakaten retter seg hovedsaklig mor foreldre/eldre generasjonen. Det er en far som først minner andre foreldre/eldre om hvordan det var å være ung, så viser han til hvordan det er i dag og tilslutt oppfordrer de unge i dag til å ha det gøy (fordi han husker selv hvordan det var) men alikevell være forsiktig (fordi russetid er russetid om det er på 90 tallet eller 2013, så er det ting man bør holde seg unna) han bygger på erfaring og minner. Noe som kan treffe foreldre/eldre mer enn unger eller ungdommer.

Jeg vil si at dette går unnder sjangeren/tema reklame, virkelighet og fortid. det er jo klart en reklame for å gi russen et bedre rykte, den viser virkeligheten, men også sannheten. Den drar deg tilbake til fortiden og får noe som i dagens samfunn blir sett på som håløst til noe som ikke er så ille.

 Støy: 

Det er flere ting man kan ta tak i som kan virke som støy for seerene. Det kan kanskje være litt uforklarelig hvorfor den sammen mannen plutselig skifter klær, fra gammelt til nytt. Om man ikke leser det som står så er dette vanskelig å forstå, tror jeg. Det jeg prøver å få fram er at denne faren har bokstavelig talt satt seg inn i sønnens bukser å sett for seg hvordan han var kontra sønnen og funnet ut at det ikke er så ille, for så å prøve å føre dette videre til andre foreldre, som kanskje ikke gjør det med sine barn. På det siste bilde, ser du også litt av russebuksa, og han smiler, noe som ikke bare viser at han er positiv til det, men også at han er på samme side, han har selv vært der og ved å vise dette til ungdommene, kan det kanskje være mer oppfordrene, enn om han hadde hatt på seg sine herdagslige klær. Disse elementene kan kanskje ikke være like lette å forstå, noe jeg kunne gjort enda mer tydelig, men alikevell så får det fram et nokså klart budskap.
 

Vurdering: 

Jeg synes at dette er en fin kampanje, fordi den faktisk retter seg mot de som oftest er mest irriterte eller har mest imot russen. Få dem til å huske på sin fortid, noe som igjen blir litt nostalgisk. Den er ekte, ren og har en fint font som får fram buskapet på en oppfordrende måte ikke bare til foreldrene men også russen. Jeg tror at denne kampanjen kunne fint blitt brukt på busstopp eller blitt hengt opp som plakater, rett og slett fordi den er personlig og jeg tror folk hadde stoppet opp for å se. Fordi blikket fanger seeren.

Denne kampanjen går innom flere dramatiseringsformer for å få fram budskapet. Et eksempel på dramatiseringsform kan være sammenlikning, du sammenlikner russen (som i dette tilfelle er produktet) med denne mannen eller til og med deg selv. Et annet eksempel kan være testimonias, jeg har brukt en mann i 40 årene som forteller om produktet, forteller om russen på en indirekte måte. Han har prøvd produkter og forteller om det. Du finner også framatiserings formen resultat, forbrukeren, altså denne mannen viser resultat av å tenke tilbake til når han selv var russ, det blir lettere å godta russen.

Grunnen til at jeg har valgt å ha en kampanje som bygger på å tenke tilbake, se russens perspektiv og å gi oppfordringer med erfaring, er fordi det er noe som får deg til å tenke, du blir oppmerksom på å stenge bort ditt eget perspektiv og se det fra en annens vinkel. Du legger på en måte bort dømmekraften, du var selv en gang russ, da tenkte du ikke sånn og sånn osv. Den får deg ikke bare til å skifte syn på russen, men du får også nostalgisk mimring på kjøpet. 

Denne kampanjen er et godt eksempel på en to stegs hyposese, du har et budskap som en far formidler, noe som gjør at budskapet ikke bare går til den ene faren, men han fører den et steg videre til alle andre foreldre som ser denne plakaten. Jeg vil si at denne kampanjen ligger på et eksonivå, rett og slett fordi denne saken er en samfunninstutisjon i det lokale samfunnet. Dette er en kampanje som fint kan finne sted på alle busstopp i et lokalt miljø, og burde jo nå ut til alle foreldre i det lokale samfunnet, kanskje også i resten av samfunnet?

Det jeg prøver å gjøre med denne kampanjen er å nå de mest skeptiske seerene, nemlig foreldrene, hvordan kan jeg gjøre det. Hvor må jeg plassere denne kampanjen og hvordan kan jeg få flest mulig foreldre til å se denne, hvilke medier må til? 

Jeg har kommet fram med et par forslag, et av dem kan være å plassere kampanjen på et busskur, om foreldre ikke tar buss, så kjører de hvertfall forbi hvertfall et par i løpet av dagen/uken, du kan også legge kampanjen ut på nettavisen, som reklame, foreldre leser ofte avisen, om de ikke leser den i papirform, er de hvertfall innom VG og liknende et par ganger i uka. Du kan også plassere det som en annonse på facebook. Facebook har jo aldersgrenser på reklame som kommer opp på facebooksiden, ved å sette aldersgrensen på denne kampanjen til 30+ så får alle de som er 30+ med seg det på facebook. Du kan henge den opp på en arbeidsplass der foreldre typsk jobber eller du kan plassere den utforbi en matbutikk, for det er typisk at foreldre er ute å handler inn mat til uken. Det er utallige muligheter, fordi foreldre er en stor målgruppe, som er forsåvidt lett å nå.

Medier og påvirkning

I dagens samfunn så har de aller fleste tilgang til internett, og internett er et medie som slipper utrolig mye informasjon. Via nettsamfunn som Facebook, aviser, twitter osv, så finner du ut hva som er rett og galt, teit og kult og nytt og gammelt. Vi blir påvirket i stor grad hele tiden. Alt vi sier og gjør blir påvirket av hva vi fyller sinnet vårt med. Disse mediepåvirkningene og medievanene vi har dannet oss, gjør at samfunnets og menneskers syn på forskjellige saker blir påvirket. I dette tilfelle, når det kommer til russen, så har de gjennom mediene fått mye negativ kritikk, noe som igjen har påvirket samfunnet og mennesker til å rett og slett misslike dem. Det er sjeldent du leser om de positive sakene russen gjør, fordi det negative imaget de har fått påvirker avisene og samfunnet.

I vårt samfunn så finner du forskjellige medier som fungerer på sin måte. Facebook er nok det mest brukte mediumet. På facebook deler du alt med alle, bilder, linker, stauser og følelser. Hva du liker og ikke liker og hva du mener om forskjellige saker kommer ofte fram. Til og med nettavisene har åpnet opp slik at folk kan kommentere innlegg de skriver ved hjelp av facebook. Altså facebook er et personlig, uformelt medium hvor du kommer for å slappe av, prate og være sosial med alle dine facebookvenner.

Twitter er et annet eksempel på et medium mange bruker. På twitter kan du "tweete" tanker og meninger om hva som enn måtte interessere deg. Twitter er et oppdaterings verktøy, følger du med på twitter får du som oftest med deg hva som er hipt og kult og hva som er ikke fullt så kult. Du blir oppdatert på trender. Twitter er et mer formelt medium, tweetene må ha et innhold som treffer leseren. imotsetning til facebook der statusene handler om hva du spiste til middag.

Det finnes tusenvis av andre nettsteder som vi mennesker tar i bruk hver dag, det er forskjeller på dem, men alle er med på å påvirke oss hver dag. Det er en forbandelse, de ødelegger konsentrasjon og de påvirker oss, men vi hadde ikke klart oss uten dem!

Markedsføring: Russ før og nå.

Vi har fått en ny to ukers oppgave, som går på markedsføring. Vi skal lage et produkt for en klient (enten norwegian, flyselskap, eller russen) for så å prøve å berge eller bedre ryktet deres. jeg har valgt å prøve å hjelpe russen å få et annet rykte enn den nå har.

 

Russen i dag har et svært dårlig rykte på seg. Alkohol, vold, sex og festing er nok de ordene som mange nevner når det snakkes om russen. hvert år så går russestyrene fram og sier at i år skal alt bli bedre, men gjør det det, nei. Lite forandrer seg år for år, sex og rus blir mer og mer normalt å blande inn og både politi og folk flest er litt lei av disse russene som bare sprer tull rundt seg.

Etter å ha lest en del artikkler og sett noen videoklipp, så må jeg si meg litt enig, det er som regel bare fokus på drikking, festing, sex, rikdom og utseende. hvorfor? De skal feire at de er ferdig med 13 års skolegang, er det for voldsomt? Flere ungdommer bruker tusenvis av kr på klær og bil/buss som de kun får bruk for i en liten måned.. De dekorerer buksene sine med merker som ikke bare er drøye, men som oppfordrer til alkohol, sex og voldtekt. De bruker den siste tiden på skolen egentlig bare til å tulle rundt med stakkars 1 klassinger, og egentlig bare ødelegge for seg selv. Etter russetiden kommer eksamen, man går liksom litt på veggen. Men blir egentlig russen verre og verre for hvert år?

Jeg har valgt å være alene og ta for meg russetiden før og nå, er det verre nå enn før? hva gjorde russen for over 20 år siden? hørte de om det på nyhetene da? Var russeknutene like crazy som de er i dag? og hvor var fokusset? Går det ann å finne en positiv måte å presentere russetiden i dag på?

Jeg tenkte å intervjue min far som har vært russ en gang, for over 20, nesten 30 år siden og min bror som var russ i fjor. Jeg skal prøve å finne ut om russetiden bare er det man gjør det til, hvor er fokusset, og hvor annerledes er det i dag iforhold til før. Jeg har ikke helt bestemt meg om jeg skal lage en reportasje der de skal få snakke selv, eller om jeg lager en plakat med et konkluderende slagord/innhold. under ser du litt hvordan jeg har tenkt, brainstorming, skisser av både plakat og reportasje og litt spørsmål jeg har tenkt å kanskje bruke:

 

 

Om jeg velger å lage en plakat, så tenkte jeg å ta et bilde av min far i hans gamle russetdrakt (på den tiden hadde de kun full dress) og min bror i hans russebukse og genser. de skal stå ved siden av hverandre enten på samme lokasjon eller på to vidt forskjellige (ting jeg finner ut av underveis) på en eller annen måte må jeg få fram mitt budskap, vet ikke helt hvordan jeg skal få til det, men igjen det er nok noe jeg finner ut av underveis. Jeg har uansett tenkt å intervjue fin far og bror, sånn at jeg har en sikker kilde, egne erfaringer og en vei jeg kan rette min plakat mot. 

Om jeg velger å lage en reportasje så skal jeg lage en kort, enkel, ren og konkret film, der du først får et møte med min bror og far, i sine russeklær, noen enkle svar eller fortelligner som viser ti deres tid som russ, litt bilder og videoklipp fra deres tid, med en festlig eller rolig sang med et passende budskap i bakgrunn. Filmen skal ende med et toskudd av begge to, der de snakker sammen, bildet er uskarpt og en konkluderende tenkst kommer opp og bildet går i svart. Igjen dette er bare en ide, noe som garantert vil bli endret på iløpet av prosessen.

Videre disse to neste ukene så har jeg laget en arbeidsplan som viser hva jeg har tenkt til å gjøre de neste dagene, slik at jeg klarer å ha en oversikt over hva som må gjøres og hvordan jeg skal gjøre det:

TV reportasje

De to siste ukene har vi jobbet med journalistikk og tv eller radio reportasje. Vi fikk en oppgave der vi skulle velge enten TV eller radio reportasje, velge en lokal sak og lage vår egen tolkning av den. Jeg gikk sammen med Rebecca og vi bestemte oss for å lage en TV reportasje om saken som foregikk for to uker siden med pizza 28 og deres nesten konkurs.

Vi kom veldig godt i gang, vi søkte opp mange kilder, leste oss opp på saken. Dette var jo en sak som du ikke finner i et leksikon, men noe vi måtte lese fra avisartikler på nettet. Siden dette var en lokal sak og siden dette skjedde i sandnes, så var det naturlig å søke på sandnes aftenbald, der fant vi opp til flere artikler som fortalte om saken. Vi ringte opp intervjuobjektene, planla å møtes og skrev ned anslag (som vi skulle spille inn på lydstudio) og spørsmåler vi skulle stille til våre to intervjuobjekter.

kildene vi brukte var:
http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/sandnes/Ma-legge-ned-Pizza-28-3287918.html
www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/sandnes/Derfor-reddet-han-Pizza-28-3289259.html
http://www.aftenbladet.no/sandnes/Pizza-28-kan-bli-reddet-av-lottomillionar-3288498.html
http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article6964767.ece

Når vi møtte opp for å intervjue Christina Bergstøl Stølen så fortalte hun at de hadde hørt et intervju med Eivind Helstrøm på radioen der han hadde snakket om hans opplevelse med Pizzaen på Pizza 28, vi var så heldige å få lov til å bruke orginalfilen i vår reportasje, noe som jeg syntes var utrolig kult, for da fikk vi liksom avklart at til og med norges Gordon Ramsay var imponert over pizzaen. Jeg brukte også et bilde av han som jeg fant på bing

Kilde bilde: http://multimedia.dn.no/archive/00163/LB-Eivind-Hellstr_m_163608c.jpg
Kilde radiointervju: https://db.tt/VJWEXt1B

Vi møtte først Bjørn Erikm Bjørnsen som var den som hadde invistert i pizzakjeden og deretter intervjuet vi daglig leder og medeier av selve Pizza 28. Vi delte opp saken slik at vi fikk en begynnelse/slutt, spørsmål som var relatert til begynnelsen, for eksempel hvordan fikk du høre om dette? og spørsmål relatert til slutten, for eksempel hvordan ser framtiden ut? Dette gjorde vi hos begge, noe som gjorde at vi hadde god oversikt og det var lett og sortere TV reportasjen når vi skulle redigere. Vi startet hele prosessen med å brainstorme litt, ved å lage et tankekart og spørsmål:

Vi følgte APUS modellen, en modell som viser hvordan du skal bygge reportasjen din på en fin, ryddig og konkret måte.

Vi startet hele reportasjen med et anslag der vi forklarte saken og ga en presentasjon av personene på ca 30 sekunder. Dette for å få en klarhet over HVA vi skulle fordype oss i. Det vi skulle være oppmerksomme på og hva som skulle være det vi la oppmerksomheten på, som i denne saken var hva skjedde med pizza 28, hvorfor investoren valgte å invistere og hvordan folk reagerte, tilbakemeldinger. Disse temaene ble mer utdypet med intervjuene etter anslaget og jeg avsluttet med et tidligere radio intervju med Eivind Helstrøm der han sier hva han mener om pizza 28 og en outro der jeg sier hvordan framtiden ser ut. Hele reportasjen varte i ca 2 minutter, så vi måtte tenke og prøve å få fram det vi ville si på en kort og konkret måte.

Etter vi hadde vært ute å filmet og intervjuet Christina og Bjørn, så spilte vi inn anslaget og andre lydelementer som vi skulle ha med i lydstudioet. Disse ble brukt som blokker, der reporteren snakker, han/hun sier gir en beskrivelse av ting han/hun kanskje har fått fra intervjuobjektet, men ikke valgt å ta med i reportasjen.Vi prøvde å lage det så enkelt som mulig, med en klar intro og outro, enkle overganger og myke klipp som er behagelige å se på.

Vi har hatt flere foredrag om hvordan dette skal gjøres på best mulig måte, og kildekritikk var et av de temaene som blir satt veldig trykk på. Vi som journalister skal kunne presentere noe som er sant, ikke noe som du kun har funnet på en blogg eller facebook, fordi det ikke alltid er sant, eller at sannheten er vridd på. Som en journalist må vi kunne skille mellom gode og dårlige kilder. Jeg føler at jeg har lært dette gjennom å jobbe som en journalist/reporter. Vi brukte mesteparten av informasjonen som kom fra intervjuobjektene, jeg vil se på dem som gode kilder, fordi de forteller personlig hva de har opplevd og det blir da sannheten.

Jeg har tatt på meg noen erfaringer som jeg føler kan være lurt å tenke på til neste gang. Egentlig så gikk mye veldig bra og jeg er ganske imponert over det resultatet jeg har fått til, men som en reporter så lærte jeg at du må ikke tro at du er dårlig. Du må oppføre deg profisjonelt foran intervjuobjekt og egentlig under hele prosessen, hvis du da oppfører deg usikkert, så vil intervjuobjektet ikke åpne seg like mye eller være skeptisk til spørsmålene du kommer med. Jeg lærte også å stille spørsmål som graver litt, spørsmål som gjør at det intervjuobjektet sier kan brukes uten at du må ha med reporterens spørsmål. Gode og konkrete spørsmål, gjør at ntervjuobjektet svarer godt og konkret. Vi som reporter har evnen til å styre hele intervjuet, sier intervjuobjektet lite, kan du som reporter grave dypere, eller hvis det er tilfellet at intervjuobjektet snakker for mye, kan du korte det ned ved å stille et nytt spørsmål. Det er vi som er profisjonelle og vi styrer saken slik vi ønsker at den skal være. Intervjuobjektene er bare kilder vi bruker for å får fram det vi vil si. 

Dette var gøy!

Hvordan ser en filmplakat ut?

En plakat er noe man ser i forbifart, fra en buss, en bil, tog, når du går ute osv. Du har noen få sekunder til å fange opp oppmerksomheten og presentere et budskap på en kreativ nok måte til å stanse eller sitte i hukomelsen den som passerer. Dette tilkaller du ved hjelp av bilde og tekst.

Det må være en interessant og enkel layout. En tydelig typografi som er lett å se på avstand. Den må inneholde all informasjon slik at den passerende får med seg det vesentlige og relevante om filmen. Det viktigste budskapet må bli framhevet ved hjelp av størrelse, farge eller valør. Bildet må ha en sammenheng til tekst. Den må være logisk og lett å lese og den må ha klare og sterke farger som fanger oppmerksomhet.

I film er det vanlig å bruke en trekant kompossisjon, der hovedpersonen er plassert i midten på en symetristk måte og alle birollene er plassert på hver sin side eller hovedpersonen er plassert størst og bi personene mindre og mindre utifra hvor viktige de er. Men det er også vanlig å ha asymetriske plakater, der teksten veier opp balansen. Her er noen eksempler: