Panorama

I dag fikk vi en oppgave som gikk ut på å lage et panoramabilde. Det som er greia med panorama, er rett og slett å ta mange bilder der du starter i en kant og beveger deg til en annen (du tar et bilde, stopper, flytter litt på deg, tar et nytt bilde osv) så legger du bildene inn på photoshop, og setter dem sammen til et panorama bilde inne der.
Det var en veldig lett og gøy oppgave og her er resultatet:

Blenderåpning: F8  Lukkertid: 1/200  ISO: 100


Sted: Ruten, Sandnes.
Kamera: Nikon D3100 med linse 50mm.

Motlys auto og manuell

Vi fikk også en annen oppgave som handlet om motlys. Motlys dreier seg om det lyset som kommer fra en lyskilde i bakgrunnen av et bildet (sola for eksempel) som gjør slik at motivet i bildet blir mørkt. Men bruker du en reflektor kan du reflektere lyset fra lyskilden tilbake, slik at motivet blir opplyst.

Oppgaven vi fikk gikk ut på å først ta et bilde med innstillingene på auto (P) og ta et bilde der lyskilden er i midten også plassere en person i kanten av bilde til siden for lyskilden. Så skulle vi sette kameraet på manuelt (M) og finne de riktige eksponeringene på personen (dette gjorde vi ved å gå helt inn på personen og sette den på auto (P) for å se hvordan den automatisk stilte seg inn, for så å stille det inn manuelt) og bruke de verdiene til å ta ett nytt bilde.

Blenderåpning: F16   Lukkertid: 1/1000sek  ISO: 800

Blenderåpning: F11  Lukkertid: 1/400sek   ISO: 800


Så skulle vi sette kameraet på auto (P) igjen og gjøre det samme, altså ta et bilde der lyskilden var i midten og plassere en person i kanten av bildet til siden for lyskilden. Men denne gangen skulle vi bruke en reflektor (altså en flate som reflekterer lys) til å reflektere lys tilbake mot personen.

Blenderåpning: F11  Lukkertid: 1/400sek  ISO: 800

Som du ser, fikk bildet mer glød og personen ble ikke så mørk i ansiktet, men både lys i forgrunn og bakgrunn.

Modell: Erlend Handeland Taustad
Kamera: Nikon D3100 med linse 50mm

Lukkertid

I dag fikk vi en oppgave som handlet om lukkertid. Lukkertid handler rett og slett om hvor mange hundredels sekunder det tar før bildet blir tatt. Har du en lang lukkertid og du holder kameraet stødig, blir all bevegelse i bildet uklart, mens det som ikke er i bevegelse helt klart. Men har du en kort lukkertid og holder på samme måte, blir all bevegelse stoppet og får nesten like  mye fokus som det som ikke er i bevegelse. Men hvis du beveger deg med lukkertiden (altså du har lang lukkertid og beveger kameraet samtidig som den bevegelige gjenstanden) blir hele bakgrunnen i bevegelse, mens bare den spesielle gjenstanden helt klart.

Oppgaven gikk ut på å først ta et bilde med lang lukkertid (1/15sek) å la motivet som i disse bildene er gutten (Erlend), fare forbi. Så skulle vi gjøre det samme bare ved å bruke en kort lukkertid (1/500sek) og la gutten fare forbi (eller hoppe, som han gjør her) og til slutt ta et bilde der vi måtte følge bevegelsen til motivet (bil) med kameraet og ta bilde mens det var i bevegelse.

Blenderåpning: F22   Lukkertid: 1/15sek    ISO :400

Blenderåpning: F22   Lukkertid: 1/500sek   ISO: 400  

Blenderåpning: F20   Lukkertid: 1/8sek   ISO:100

Modell: Ingrid Molla Østrem og Erlend Handeland Taustad.
Kamera: Nikon D3100, Linse 50mm.

Dybdeskarphet

Den siste oppgaven vi fikk handlet om dybdeskarphet i bildet. Dybdeskarphet dreier seg om hvor uklar bakgrunnen i bildet er. Har man høy blenderåpning får man en klarere bakgrunn, og omvendt, har man lav blenderåpning får man uklar bakgrunn. Jo høyere tallet er i blenderåpningen, jo mindre er blender åpningen.

Oppgaven gikk rett og slett ut på å ta bilde av en situasjon med tydelig forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn, der fokuset skulle være på forgrunnen. Vi skulle først ta et bilde der vi brukte stor blenderåpning fra f-stop 1,4 - 5,6. Også skulle vi ta et annet bilde der blenderåpningen var f-stop 11 - 20.

f-stop: 1,8      Lukkertid: 1/100             ISO: 100

f-stop: 7,1     Lukkertid: 1/7                ISO: 100

Modell: Cecilie Ness Og Erlend Handeland Taustad
Kamera: Nikon D3100 med linse 50mm.

Brennvidde2

Den andre oppgaven vi fikk gikk ut på å ta et portrett bilde av en person, der ansiktet skulle utgjøre størstedelen av bildet. Vi skulle først bruke et vidvinkel-objektiv (zoom ut) og etterpå ta et bilde med et tele-objektiv (zoom inn), deretter skulle vi se forskjellen på de to bildene.

Portrett, tatt med 18mm linse.

Portrett, tatt med 55mm linse.

Forskjellen her er at bakgrunnen kom nærmere kom nærmere når jeg brukte 18mm linsen og omvendt med 55mm linsen. Med 55mm linsen ble personen litt dratt i ansiktet, mens med 18mm linsen ble bildet mer normalt og ryddig. Ved bruk av 18mm linsa måtte jeg bevege meg nærmere personen.


Modell: Anne Skjæveland
Kamera: Nikon D3100 med linse 18-55mm

'Brennvidde1

Hva er brennvidde? Brennvidde er rett og slett bare avstanden det optiske midtpunkt i objektivet (der lyset kommer inn i linsa i objektivet) til sensoren (brennpunktet) inni i kamerahuset. Brennvidden blir målt i mm, har du en 50mm objektiv er det altså 50mm avstanden mellom det optiske midtpunkt og sensoren. En illustrasjon under som forklarer dette:

I dag fikk vi to oppgaver som handler om brennvidde, den første oppgaven gikk ut på at vi skulle ta bilde av en situasjon med en tydelig forgrunn, en mellomgrunn og en bakgrunn. Vi skulle først ta et bilde der zoomen helt ut også ta et annet bilde der vi zoomet helt inn, og deretter se forskjellen mellom disse bildene:

Tatt med 55mm linse.

Tatt med 18mm linse.

Som dere ser så blir det en ganske stor forskjell på bildene, på bildet tatt med zoom 55mm, er det mer dybde i bildet og du har mer bredde (det føles større), mens det andre som er tatt med 18mm er bildet mer flatt med mindre bredde (det føles mindre).


Kamera: Nikon D3100 med linse 18-55mm.

Dagsorden denne uka..

I dag fikk vi en del oppgaver vi skulle gjøre i løpet av dagen og den ene skulle vi skrive her på bloggen, oppgaven går ut på, hvordan dagsorden i mediene har vært denne uka.

Først kan vi ta for oss begrepet dagsorden, hva betyr det egentlig? Det betyr rett og slett at mediene bestemmer hvilke saker vi lesere (også kalt publikum) bør være opptatt av. For eksempel hvis de tar opp en spesiell sak, som en terroraksjon, eller en ny kinofilm, blir det ofte til et samtaleemne som går igjen i samtalene rundt omkring. 

Denne uka har det vært veldig mye snakk om Sigrid saken, men hvis vi skal se bort ifra den saken så har det vært også noe snakk om AUF, og hvordan de vil at utøya skal reise seg opp igjen, etter det som skjedde 22 juli 2011. De har mottatt  tilsammen ca 40 millioner som de skal bruke til å bygge opp og fornye bygninger på øya. De skal ha et eget minnested fra det som skjedde, nye hovedbygg, oppgradering av aktivitetsområder, ute scene osv. Planene er ennå ikke helt klare, men de har en viss plan over hva som skal skje. Vi får bare vente å se..

Kilde: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Nye-Utoya-til-60-millioner-skal-sta-ferdig-i-2015-6984799.html

Fargelære

I dag fikk vi to oppgaver som handler om fargelære, der vi skulle forklare hva subtraktiv-fargeblanding og additativ-fargeblanding er og finne illustrasjoner som viser forskjellen, deretter skulle vi forklare Ittens 7 fargekontraster, og finne illustrasjoner til dem. 

Subtraktiv-fargeblanding:

EN subtraktiv-fargeblanding, også klat CMYK, er en fargemodell som beskriver farger som skal brukes på trykk, for eksempel på plakater, i aviser og i magasiner.  Blander du de primære fargene Cyan, Magenta og Yellow, får du fargen Key, som er sort. Dette danner CMYK som du ser på bildet:

Additativ-fargeblanding:

En additativ-fargeblanding, også kalt RGB, er det motsatte av CMYK. Dette er også en fargemodell, men fargene er gjengitt av lys. Her bruker du de primære fargene Rødt, Grønt og Blått (RGB). Blander du alle disse fargene blir det hvitt, er ingen av fargene tilstede, blir det svart. 

Ittens 7 Fargekontraster:

Kulørkontrast: Er Kontrasten mellom hver enkelt farge, kontrasten er sterkest mellom de rene primærfargene Gul, Rød og Blå. Blander du primærfargene med svart blir de enda klarere, sterkere kontrast, dette kalles 3-klang.

Lyshetskontrast: Svart og Hvitt gir den største kontrasten, når det kommer til lyse og mørke farger. Mellom disse to fargene ligger det mange gråtoner. Farger blir lysere med hvitt og mørkere med svart. I fargesirkelen er det fiolett og gul som gir den største kontrasten. 

Kald/varm kontrast: Setter du kalde og varme kontraster sammen, danner du en kald/varmkontrast. I fargesirkelen er grønn, blå lilla fargene de kalde fargene, mens rød, gult og orange er de varme fargene.   De varme fargene er aktive og nære, mens de kalde er passive og fjerne. blågrønn og rødorange gir den største kontrasten mellom de varme og kalde fargene. 

Komplementærkontrast: Komplementær kontrasten i fargesirkelen er de fargene som står rett ovenfor hverandre (diagonalt). Komplementær kontrasten består av både en varm og en kald farge, blander du disse fargene blir fargen grålig.

Simultankontrast: Fargene blir påvirket av hverandre, og øye vil framkalle komplementærfargene når vi betrakter en farge. Dette gjør øynene for at vi skal oppnå en fargebalanse.Dette kan man se hvis du plasserer en og samme gråfarge sammen med en annen farge. Da vil den gråe fargen få et skjær av komplementærfargen og vi vil kunne se en annen farge enn grå. 

Metningskontrast:Metningskontrast, også kalt kvalitetskontrast er motsetningen mellom reine og ureine farger. Når reine farger dempes mister de sin fargestyrke. En farge vil bli dempet ved å blande inn hvitt, svart, brunt, grått eller komplementærfargene og fargens renhetsgrad forandres. Kvaliteten vil og bli forandret. 

Kontrasti i arial: Kontrast i areal kan også kalles kvantitetskontrast. Det går ut på at farger med ulik lysstyrke krever ikke like stort areal for å fremstå som harmoniske. Jo mer lysstyrke en farge får, Jo mindre plass krever den når de står sammen med mørke farger. 

Komposisjon

Hei :)

I dag fikk vi en oppgave som handler om komposisjon, der vi skal finne et par bilder som er symmetriske, asymmetriske og rytmiske, Enjoy:

Symmetrisk:

Hvorfor er denne symmetrisk?

Jo, denne har en symmetrisk komposisjon fordi hvis du deler bildet i to, er det likt på begge sider. Både med tekst og figur.

Asymmetrisk:

Hvorfor er denne asymmetrisk?

Jo, denne har en asymmetrisk komposisjon fordi hvis du deler bildet i to, er det ikke likt på begge sider. Modellen på dette bildet snur seg i en retning som ikke er symmetrisk.

Rytmisk:

Hvorfor er denne rytmisk?

Jo, denne har en rytmisk komposisjon fordi det er noe i bildet som gjentar seg, bølgene er i forskjellige farger, men de er den samme bølgen som gjentar seg i bildet.